Tørrfisking

Tørrfisking er en form for fisking der agnet består av en kunstig flue som flyter på overflaten av vannet uten å bli våt. Denne måten å fiske på ble i utgangspunktet utviklet med tanke på fisking etter ørret, og anses gjerne som en relativt “ekstrem” måte å fiske på, ettersom det er svært vanskelig når det gjelder hvordan man manøvrerer fiskestangen, i tillegg til at det stiller svært høye krav til ens forståelse for hvordan fisken beveger seg i vannet. Til tross for dette, er fluefisking en svært populær sport som mange synes det er gøy å holde på med. Det er flere måter å fiske etter ørret på så lenge man bruker den riktige typen flue. Ørret inntar det meste av maten sin nær bunnen av elven, og kommer som regel bare til overflaten for å spise når et insekt har lagt egg der. Også om sommeren er det vanlig at ørreten forer på forskjellige insekter, som maur og gresshoppere, når de faller ned og blir liggende på vannets overflate. Det er i disse tilfellene at en tørrflue kan være effektivt som et agn. Også torsk vil noen ganger komme til overflaten, i hvilket tilfelle også denne fisketypen kan fanges på samme måte. Målet ved tørrfisking er at den kunstige fluen man bruker skal ligge på vannets overflate og etterligne en ordentlig flue best mulig. For å lykkes, trenger man god manuell beherskelse av fiskestangen i kombinasjon med en god forståelse av samspillet mellom fisken og dets omgivelser. Samtidig som at tørrfisking er en krevende sport som er vanskelig å lykkes med, er det også en svært avslappende aktivitet å holde på med på en rolig sommerdag, og det er nettopp av den grunn at tørrfisking har blitt kjent som den beste sporten blant aristokrater. Som følge av dette kan det gjerne være svært kostbart å skulle fiske i gode elver som har store forekomster av ørret.

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

 

For å tørrfiske trenger du et vanlig fiskesnøret og en kunstig flue som flyter. Disse blir knyttet sammen av en leder på mellom 3 og 5 meter som vanligvis er laget av nylon , og som er så tynn at den omtrent er usynlig for fiskene i vannet. Det aller mest av maten ørreten spiser kommer flytende mot dem med strømmen, og fisken pleier dermed å ha oppmerksomheten rettet oppover mot strømmen. Av denne grunn, pleier fiskere som regel å begynne å fiske lengre nede i strømmen er der de mistenker at fisken ligger, for så å jobbe seg oppover der de forhåpentligvis vil treffe på fisken som ligger og venter på mat. Ettersom ørreten har øynene plassert på siden av hodet, kan fisken observere et svært vidt område, og fiskere er derfor nødt til å ikke bare forholde seg lengre nede i elven enn fisken, men de må også sørge for at de holder seg nede langs bakken og så langt fra elvebreddene som mulig. Ørreten pleier som regel å innta maten i kryssene der raske og trege strømmer møter hverandre, og hindringer til strømmen, som for eksempel steiner, kan bidra til å skape et basseng med lite bevegelse der fisken kan ligge og vente på at mat skal komme dens vei uten å bruke så altfor mye energi i prosessen. Dersom man kaster snøret oppover mot strømmen til grensen der den roligere delen av vannet begynner, kan man se at fluen lander, for så å flyte sakte tilbake nedover elven. Det er svært viktig at fluen lander saktte og mykt, som om den falt ned i vannet ved et uhell, og lederlinjen som knytter agnet sammen med fiskestangen må være helt utstrakt slik at den ikke vil være synlig for fisken.

 

Det som gjør tørrfisking så vanskelig, er at man må plassere fluen med ekstrem nøyaktighet – for eksempel, noen centimeter fra en stein, for å etterligne oppførselen til en ordentlig flue. Dersom man gjør dette riktig, vil det se ut som at fluen flyter rundt i elven som om den ikke skulle være festet til et fiskesnøre. Samtidig er det viktig at fiskeren er på hugget slik at han er klar til å dra opp fiskestangen så snart han får napp på agnet. Ettersom elver ofte har raske og trege strømmer som går rett ved siden av hverandre, kan fluen flyte forbi linjen eller motsatt, hvilket kan forstyrre illusjonen om at det er en ekte flue som ikke er festet til et fiskesnøre. Dette stiller krav til at fiskeren konstant justerer linjen slik at fluens naturlige drift ikke blir forstyrret. Til motsetning med våtfisking, er det å få napp mens man tørrfisker svært merkbart og derfor mer spennende. Det er nettopp spenningen og adrenalinet relatert til dette som gjør at så mange foretrekker tørrfisking over våtfiksing, til tross for at det ikke alltid er den mest effektive formen for fisking. 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *