Metoder innen fluefisking

I motsetning til andre typer fisking, kan fluefisking regnes som en metode for å kaste fiskesnøret på, heller enn som en metode å kaste agnet på. Mens tradisjonelle former for fisking gjerne er avhengige av vekten av agnet til å trekke snøret fra hjulet mens man kaster, er fluene som blir brukt ved fluefisking for lette til å kunne brukes på denne måten. Derfor er fiskesnøret man bruker ved fluefisking tyngre enn ved vanlig fisking, slik at fluen lett følge med snøret etter at det har blitt kastet. Måten man kaster agnet på varierer også ut i fra omgivelsene man befinner seg i. Den mest vanlige måten å kaste på kalles fremover-kasting. Dette er når man bruker underarmen til å slenge agnet over skulderen, for så å kaste det fremover i en rett linje. Poenget med å gjøre det på denne måten er at man slik oppnår å overføre kinetisk energi til tuppen av fiskestangen, som deretter overføres til snøret, hvilket igjen gjør at fluen kan bli kastet over en lang avstand. Det kan imidlertid være verdt å være obs på at dersom man forsøker seg på å bruke fiskestangen som en katapult ved å simpelthen bøye stangen og så slippe den, så vil ikke dette kunne generere nok energi til å drive agnet særlig langt fremover. Det viktige når man kaster et snøre, er at man beveger fiskestangen i en ark og på den måten gjør at håndbevegelsen blir forstørret. Noen ganger kaster man fluen uten at man lar den lande på vannet – dette gjøres ved å kaste den, for så å bevege armen frem og tilbake. Det man vanligvis forsøker å oppnå ved å gjøre dette, er som regel å tørke fluen.

Noe av det vanskeligste ved fluefisking, er å slippe fluen ned på vannet og så kontrollere dens bevegelser deretter. Det enhver fisker vil forsøke å gjøre, er å kaste snøret slik at fluen lander på vannet så jevnt som mulig, slik at fluen virker naturlig. Dersom man etter en stund opplever at ingen fisker biter på agnet, spinner man opp snøret og forsøker å kaste det ut på nytt igjen. Dersom man er heldig og får napp av en fisk, må man spinne inn snøret mens man drar stangen litt oppover – dette vil bidra til at agnet setter seg fast i munnen på fisken. Mange nybegynnere gjør den feilen at de peker stangen mot dit de ønsker å kaste agnet. Det man egentlig bør gjøre, er å kaste stangen cirka halvveis fremover, for så å stoppe brått. Mer erfarne fiskere bruker gjerne en teknikk der de drar stangen raskt tilbake etter å ha stoppet. Det finnes mange forskjellige måter å kaste et fiskesnøre på, og hvilken teknikk som er best å bruke avhenger av hvilke omgivelser man befinner seg i – for eksempel, kan noen teknikker være bra for å unngå å treffe trær, mens andre passer best for å få fluen til å lande så mykt som mulig. En måte å kaste på kalles speykasting, oppkalt etter den skotske elven Spey. Denne typen kasting krever en lengre og tyngre fiskestang som man må bruke to hender for å kaste, og egner seg bra for fisking i elver med høye elvebredder som gjør at man ikke har nok plass til å kaste stangen bakover. Speykasting benyttes som regel i forbindelse med fisking etter torsk og større typer ørret, der fiskeren er nødt til å kaste store fluer over lange distanser.

 

Når det gjelder fluefisking etter ørret – noe som er svært populært – kan dette gjøres ved bruk av samtlige av metodene vi har skrevet om og man kan også benytte flere forskjellige typer fluer. Mange av metodene man bruker når man fluefisker ble faktisk i utgangspunktet utviklet med tanke på å fiske etter nettopp ørret. Det finnes en vanlig misforståelse om at all fisking etter ørret foregår på overflaten av vannet med hjelp av tørre fluer, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten. I de aller fleste steder vil man faktisk som regel oppnå høyere suksess dersom man bruker fluer som er designet for å flyte nær til elvebunnen – ørret spiser nemlig det meste av maten sin under vannoverflaten i 90% av tilfellene, og kommer kun til overflaten av vannet dersom det er særlig mange insekter der som de kan spise. Det finnes riktignok enkelte unntak til dette – for eksempel, er det i løpet av sommermånedene og i mindre elver i fjellene vanlig at ørreten spiser insekter som ferdes på land, slik som maur, gresshoppere og biller.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *