Historien bak fluefisking

Som med så mange andre av verdens fenomener, er det svært vanskelig – om ikke helt umulig – å skulle peke på nøyaktig hvor og når fenomenet kom til å bli. Dette er særlig tilfelle med fenomener som siden har kommet til å bli så utbredt som fluefisking er i dag. Til tross for dette, har forskjellige historikere opp igjennom tidene pekt på en rekke eksempler de mener markerer begynnelsen på fluefisking. Blant det vi vet, er at lange fiskestenger med falske fluer mest sannsynlig var i bruk i England i løpet av femtenhundretallet. I en bok skrevet av John Dennys som ble publisert i 1613, brukes for første gang uttrykket “å kaste en flue”. Mange historikere mener at fluefiskingens opprinnelse kan spores tilbake helt til det andre århundret, da den romerske forfatteren og læreren Claudius Aelianus i et av sine verk skal ha beskrevet det som tilsynelatende virker til å være bruk av falske fluer av makedonske fiskere som fisket i Astreuselven. Ifølge Claudius, skal disse fiskerne ha brukt rød ull til å feste fjær i fiskesnøren og på den måten ha tiltrukket seg fisker. Andre historikere peker til andre tilfeller som de mener har en større sannsynlighet for å være det første eksempelet på fluefisking. For eksempel, peker historikeren William Radcliff i sin bok fra 1921 til Marcus Valerius Martialis, som var født over 200 år før Aelianus, og som hadde skrevet en noe kryptisk setning som ifølge Radcliff var en henvisning til fluefisking.

Andre mener at fluefisking har sin opprinnelse i Japan, og viser til den tradisjonelle japanske formen for fluefisking kalt “Tenkara”. Tenkara hadde sin oppstandelse i de japanske fjellene som en måte for profesjonelle fiskere og andre til å fange lokal fisk og selge den eller bruke den til å tilberede et måltid for sine gjester. Denne formen for fisking egnet seg best til bruk i små elver, og gikk ut på at fiskere benyttet lange fiskestenger der de kunne plassere en flue der fisken egentlig skulle ha vært. En annen populær form for fisking som lenge har vært utbredt i Japan, er såkalt Ayu-fisking. Denne typen fisking var opprinnelig populær blant bøndene i landets landlige strøk, men ble senere fremmet som et alternativ for krigere i løpet av lengre perioder med fred. I tillegg til å være en måte å skaffe seg mat på, ble denne formen for fisking ansett som å ha visse terapeutiske kvaliteter og dermed som en måte krigerne kunne trene seg opp mentalt når de ikke var i krig. Det som gjør at Ayu-fisking skiller seg ut fra mange andre typer fisking, er at man benytter en svært lang fiskestang og dermed ikke trenger å kaste snøret ut i havet – istedenfor kan man stå i havet og vente på få napp. Mens Tenkara gjerne var populært i fjellene, var Ayu mer utbredt på lavlandet. Det antas at en skal ha tatt i bruk falske fluer for å fiske i Japan for godt over 400 år siden. Disse fluene skal ha bestått av en nål som ble bøyd slik at denne hadde en bestemt form, for deretter å ha blitt utkledd som en flue og brukt som en fiskekrok.

 

Kunsten å fluefiske tok et stort steg fremover i etterkant av den engelske folkekrigen på 1600-tallet, da økt interesse rundt fenomenet gjorde at fluefisking ble nevnt i mange flere bøker enn det som tidligere hadde vært tilfellet. Den kjente offiseren Robert Venables utga blant annet en bok i løpet av denne perioden, der han skrev varmt om fluefisking. Det samme gjaldt Richard Franck, som også var en veteran av den engelske borgerkrigen. Franck var den første til å noen gang skrive om fluefisking i Skottland. Andre som ga ut bøker der de beskriver fluefisking i løpet av denne perioden, inkluderer Izaak Walton. Selv om Walton aldri selv ga uttrykk til å ha særlig erfaring med fluefisking, inkluderte hans verk viktige passasjer om fluefisking, der det blant annet blir gitt instruksjoner om hvordan man kan benytte ormer eller frosker til å fiske. Boken til Walton inkluderte også en oversikt på hele 65 forskjellige kunstige fluer som man kan bruke til å fiske med.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *