Fiskefluer

En fiskeflue er en kunstig flue som brukes som agn når man driver med fluefisking. Som regel er har disse fluene til hensikt å imitere forskjellige typer arter som fungerer som matkilder for fiskene en ønsker å fange. Måten man setter sammen en fiskeflue på, er ved å ta forskjellige typer pels, fjær, tråder eller et utvalg av en haug med andre materialer, som man binder sammen og fester til en fiskekrok. Disse fluene kan på denne måten utformes til å etterligne en rekke forskjellige bytter som kan forekomme i saltvann eller ferskvann – både vannlevende så vel som bakkebundne arter. Dette kan være alt fra insekter og ormer, til vegetasjon, reptiler, pattedyr og fugler. En god fiskeflue er en som klarer å lure fisken til å tro at den er ekte, mens en god fluefisker er en som klarer å bevege fluen på en overbevisende måte. Mens mange fiskere heller vil tilbringe så mye tid som mulig på selve fiskingen og dermed foretrekker å kjøpe fluer som allerede er bundet på forhånd, vil mange påstå at fluebinding er en viktig del av opplevelsen når det gjelder fluefisking og dermed foretrekke å gjøre dette selv. Disse binder gjerne fluer i henhold til eksempler fra naturen, tegninger i bøker eller ved bruk av deres egen fantasi. Størrelsen på fluen vil avhenge av lengden og tykkelsen av kroken, og jo større fluen er, jo videre må fiskekroken den festes til også være. Noen fiskefluer er også utformet som tuber, hvilket betyr at man drar fiskesnøret gjennom tuben før man fester det til kroken.

Fiskefluer kan generelt deles inn to overordnede kategorier: imitasjon og attraktorer. Disse kan videre deles inn i mange forskjellige typer: bakbundne, akvatiske nymfer, egg og strømmere. Poenget med imitasjoner er at de gjennom deres livaktige kvaliteter skal lure fisk til å tro at de er ekte. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig for imitasjoner å se helt realistiske ut – for eksempel, er man nødt til å ta i betraktning også andre hensyn, som hvordan de beveger seg etter at fjærene eller pelsen befinner seg i havet og følger med strømmen. Attraktorer, på den andre siden, har som formål å vekke en aggressiv respons i fisken gjennom dets lyse farger som gjør at den skiller seg ut i vannet. Det har opp igjennom tidene vært mye debatt rundt akkurat dette, og i den siste halvdelen av 1900-tallet kunne man dele de forskjellige synspunktene inn i formalistene og koloristene. Mens formalistene mente at det var svært viktig at fiskefluene var så virkelighetstro som overhode mulig, mente koloristene at det aller viktigste var at de bestod av sterke farger. Det er imidlertid uansett slik at enhver attraktor er nødt til å imitere noe, mens enhver imitasjon – uansett hvor virkelig den ser ut – vil tiltrekke seg fisker. Dette gjør at kanskje ikke er så nødvendig å hele tiden skulle drive på med å fordele de forskjellige typene fluer inn i kategorier. Det finnes dessuten en mengde fiskefluer som er i bruk i dag som det ville vært svært vanskelig å skulle merke som enten attraktor eller imitator, ettersom de på forskjellige måter fyller kriteriene til begge disse kategoriene.

 

Når det gjelder kategoriseringen av forskjellige typer fiskefluer, har denne utviklet seg betydelig over de siste par hundre årene, ettersom forfattere, flueknyttere og selgere av fiskeutstyr har funnet opp og markedsført nye ideer og teknikker. Det har også hatt sin effekt at fluefisking har blitt mer og mer populært i helt nye deler av verden, hvilket igjen har ført til at man har begynt å bruke metoden til å fiske etter nye og eksotiske typer fisker. Dette har naturligvis ført til at man har måttet utvikle nye typer fluer. Det finnes imidlertid noen forskjeller som ligger til grunn for de forskjellige typene fluer. For eksempel, er tørrfluer gjerne spenstige slik at de kan lande mykt på vannets overflate. De pleier også som regel å være utformet slik at de ligner på den voksne formen av et akvatisk eller bakkebundet insekt, og brukes hovedsakelig til å fange fisk i ferskvann. Når det gjelder våte fluer, er disse utformet med tanke på at de skal synke under vannets overflate for å tiltrekke seg fisk som holder til på dypere vannstander. Vannfluer pleier derfor som regel å være utformet som forskjellige typer larver, nymfer eller druknede insekter. På samme måte som tørrfluer, brukes også våte fluer i all hovedsak til fisking i ferskvann. Nymfer pleier generelt å være utformet som underutviklede former for akvatiske insekter og brukes også som regel i forbindelse med fisking i ferskvann. Det finnes også fluer som har en mer spesifikk utforming: for eksempel, er noen utformet for å ligne på et insekt som ikke ennå er helt voksent, men som er på vei til å forlate vannet og bli til et voksent insekt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *