Catch and release

“Catch and release” (fange og slippe fri) er når man fisker og får en frisk på kroken, for så å slippe fisken løs igjen i havet eller enn å ta den med seg på land. I noen tilfeller vil man først måle og veie fisken før man slipper den fri. I England, har denne formen for fisking blitt praktisert i over hundre år av fiskere som har ønsket å unngå at visse arter av fisk skulle bli utryddet i elver hvor det blir bedrevet tung fiskevirksomhet. I løpet av den siste halvdelen av det 20 århundret har mange elver som har store forekomster av ørret og laks blitt omgjort til elver der det kun – eller hovedsakelig – tillates å fiske dersom man slipper fisken løs igjen etterpå. I USA, catch and release-fisking først introdusert i 1952 i delstaten Michigan som et forsøk på å redusere mengden ørret som ble samlet opp fra elvene. Sportsfiskere som kun fisket som hobby gikk med på å slippe løs fisken de hadde fanget. Det var særlig bekymring overfor overfisking som gjorde at mange stilte seg bak catch and release-fisking. Enkelte, som fluefiskeren Lee Wulff, tok til orde for at enkelte fisker var for verdifulle til å kun bli fanget en gang. I Australia tok det litt lengre tid før catch and release-fisking ble populært, men også her begyntet denne formen for fisking å øke i popularitet utover 1970 og 1980-tallet, mens de som var aller tidligst ute gjerne begynte å praktisere denne typen fisking på 1960-tallet. I dag er catch and release-fisking svært utbredt i Australia, og det benyttes særlig i ferskvannselver der man finner sårbare typer fisk. I Australia er det særlig de særegne typene for torsk og abbor man ønsker å beskytte. I Irland har catch and release-fisking blitt brukt som en måte å konservere fiskebestanden på siden 2003, og mange fiskerier som driver med fisking av laks og ørret har reguleringer når det gjelder denne typen fisking som de krever at alle følger.

Det er imidlertid ikke alle land som ser like positivt på praktiseringen av catch and release-fisking, og det er særlig i Europa at man finner motstand mot denne formen for fisking. I både Tyskland og Sveits er catch and release-fisking faktisk forbudt, ettersom det i disse landene blir ansett for å være inhumant. Ifølge den tyske lovgivningen som omhandler dyrs rettigheter, kan ikke noe dyr skades eller utsettes for lidelse med mindre det gjøres med god grunn – hobbyfisking anses i denne sammenhengen ikke som å være god nok grunn til å rettferdiggjøre skaden fiskene utsettes for. Av denne grunn, tillates fisking av privatperson kun dersom dette gjøres med den hensikt å umiddelbart spise fisken. Det er også ulovlig å slippe fisk tilbake i vannet dersom den er over en viss størrelse og ikke tilhører en beskyttet art eller har blitt fisket i løpet av lukket sesong. Det kan se ut som at andre land også etterhvert har begynt å ta etter den tyske og sveitsiske lovgivningen på dette området I USA, begynte nasjonalparken Yellowstone i 2011 å reversere flere tiår med reguleringer som hadde oppmuntret til catch and release-fisking. Blant annet har parken begynt å kreve at man dreper fisken dersom man fanger visse typer ørret i Lamar-elven, så vel som å fiske så mye som mulig av visse typer ørret som ikke naturlig hører til i elven. Når det gjelder fiskere som ikke fisker for å fange mat og som pleier å slippe fisken løs etter at de har fanget den, er det vanlig at de flater ut den delen av kroken som setter seg fast i fisken for å sørge for at fiskebestanden holder seg så sunn som mulig – ved fisking i mange elver er det faktisk pålagt at man gjør dette, og du kan risikere å få bøter dersom du fisker på en måte som skader fiskene i elven. Kanada er et eksempel på et land der dette kravet ofte forekommer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *